Blizzard er skamlei av fansen som maser om når Diablo III kommer. Spillselskapet har en såkalt lei tendens til å hale ut prosjektene i det uendelige. Men jeg kan ikke si for min egen del at det gjør noe. For når slippdatoenene kommer, vet vi at spillene gjør oss ømme i knærne og får oss til å kaste damen (eventuelt typen) ut av leiligheten, og sette oss på stedet hvil i noen dager med brus og grandis. Dette er for mange av oss de mest asosiale dagene i våre liv, men vi lever i illusjonen om at det er da vi er mest sosiale. For vi spiller jo mot hundrevis av mennesker hver uke på nettet! Blizzard fokuserer helt tydelig på kvalitet fremfor kvantitet, og slipper ut få men så alt for deilige spill.
Blizzard er skamlei av fansen som maser om når Diablo III kommer. Spillselskapet har en såkalt lei tendens til å hale ut prosjektene i det uendelige. Men jeg kan ikke si for min egen del at det gjør noe. For når slippdatoenene kommer, vet vi at spillene gjør oss ømme i knærne og får oss til å kaste damen (eventuelt typen) ut av leiligheten, og sette oss på stedet hvil i noen dager med brus og grandis. Dette er for mange av oss de mest asosiale dagene i våre liv, men vi lever i illusjonen om at det er da vi er mest sosiale. For vi spiller jo mot hundrevis av mennesker hver uke på nettet! Blizzard fokuserer helt tydelig på kvalitet fremfor kvantitet, og slipper ut få men så alt for deilige spill.
Ubisoft har tydeligvis bestemt seg for å slå seg på samme linje. Markedssjef i Europa, Alain Corre, sier at “spill som ikke er «triple A» er ikke lønnsomme lenger. Spill av denne størrelsen koster selvsagt mer penger å utvikle, men det er også større sjanse for at de går i pluss fordi de samles i toppen av salgslistene”. Slik er markedet. Småspillene taper på det. Og vi forbrukere tjener på det ved at vi kan bli sikrere på at det Ubisoft, Blizzard og andre spillselskap gir har høyere kvalitet for folk flest. Altså at det blir kommersielt (grøss og gru!). Og det er nettopp det mange hardcoregame-fanatikere også kan få en vond bismak i munnen av. For vi ønsker et mangfold.
Men vi ønsker også massive spill, med nydelig grafikk og gjerne også en dyp historie – slik at spillet føles like mye som en film. Og det ser ut som vi går mer og mer mot det, for publikum blir kresne (ok da, noen ganske enkle spill vil vi alltid elske, som Super Mario og Sonic). Jeg tror at det gode med en mer “kynisk” og markedsorientert spillbransje, er at selskapene vil være desperate etter å skille seg ut for å overgå de andre. Jeg tror dermed at mangfoldet ikke bare vil bestå, men at det attpåtil vil vokse – i hvert fall i et langsiktig perspektiv. Og om man ser bare på det som har skjedd grafisk og teknisk siden pceens tidlige dager, og konsollenes fødsel til nå, så kan vi bare glede oss til hva som venter der fremme i horisonten.
Her er forresten noen av titlene vi kan nyte i nær fremtid, av mine egne personlige favoritter. Jeg bekrefter med dette at jeg i grunn liker mye av det gode gamle, men i finere og nyere innpakning:
Og ikke én, men tre overraskelser fra Valve….! Kinderegg, gå å legg deg!
Nå fikk jeg også lyst til å begynne å spille^^
og begynne å skrive min egen bloggxD
Så bra